Etter andre verdenskrig var det stor mangel på byggematerialer i mange år. Det ble spekulert mye på hva man kunne gjøre for å få de begrensede ressursene landet rådde over til å strekke til.
I Sverige var det eksperimentert med halm som materiale i bygningsplater. Denne ideen vakte interesse hos noen initiativrike menn i Ski. Våren 1950 ble det invitert til aksjetegning i et selskap som skulle produsere halmplater i Ski. Det var stor interesse for prosjektet. Innbyderne til selskapet var stortingsmann og ordfører Hartvig Svendsen, kjøpmann Kåre Levin og disponent Skauan fra Oslo. Aksjekapitalen skulle være mellom 200.000 og 300.000 kroner. Det ble bygget et produksjonslokale på industrifeltet på Ellingsrud med montører og utstyr fra Sverige.
Platene ble produsert i to tykkelser, 3’’ for bærende vegger og 1 ½’’ for delevegger. Den tykke plata var så sterk at den var selvbærende og trengte ikke reisverk. Platene ble kledd med papir og limt sammen. Begge platene hadde god isolasjonsevne. Planen var å produsere 5000 tonn plater i året, nok til 700 eneboliger.
Produksjonsprosessen var vanskelig og blant annet avhengig av høy kvalitet på halmen. Markedet sviktet, og i 1951 var lagrene fulle. Den 19. september oppsto det storbrann som begynte i halmlagret, men brannmannskaper klarte å redde store deler av fabrikkbygningen. Se bildet. Østlandet Blad skrev: «.. og veggene, som var kledd med halmplater av egen produksjon, viste stor motstandsdyktighet mot ilden og var i seg selv en ypperlig reklame for fabrikasjonen».
Det ble konkurs, og produksjonen ble nedlagt. Hele aksjekapitalen gikk tapt, og bedrifter og enkeltpersoner som hadde levert varer og tjenester til bedriften, fikk ikke oppgjør. Et industrieventyr var over.
Se mer: Kalender 2003.